Det er verre enn det verst tenkelige scenario
Vår nåværende tilstand av klimaendringer er verre enn det verst tenkelige scenario lagt frem av FNs internasjonale klimapanel, med de ødeleggende og ofte fatale effektene som allerede har blitt sett gjennom ekstreme hendelser som orkaner, flom, tørke og hetebølger.
Selv om verden reduserer utslipp av drivhusgass, så vil planeten bruke tid på å komme seg igjen etter all gassen som allerede er i atmosfæren.
Det er derfor det er nødvendig å ha fokus på den kortlivede gassen metan. Metan produserer minst 72 ganger mer varme enn CO2, gjennomsnittelig i en 20- års periode. Den største kilden til metan er buskapsindustrien, som virkelig er en av hovedårsakene til global oppvarming som må stoppes.
Men først, vennligst la meg få dele noen av de siste bevisene på hvordan klimaendringene virker inn på menneske- og dyreliv.
Arktis og isen på Antarktis smelter
Arktisk kollaps
Arktis, eller Nordpolen, vil kanskje bli isfri i 2012, 70 år før FNs klimapanels beregninger. Uten den beskyttende isen som reflekterer sollyset, kan 90 prosent av solens varme gå inn i det åpne havet, som akselererer global oppvarming.16
Isens forandring i Arktis er dramatisk, med klimaforskere som sier at bare 10 prosent av isen nå er gammel og tykk, mens over 90 prosent er tynn og nylig dannet.17
“Feedback Loop” og galopperende global oppvarming
Hvis havet er varmere, så vil isen smelte fortere. Og med det samme isen har smeltet, så er det ingen refleksjon av varmen tilbake til verdensrommet. Derfor vil varmen smelte all isen og varme opp vannet ytterligere. Og begge vil hjelpe hverandre med å smelte mer is og varme opp mer av planeten. Dette er djevelens sirkel.
Det er derfor forskere ikke tidligere har kunnet forutse dette særlig bra, men de er veldig årvåkne nå. De holder et godt øye med situasjonen. Det er bare det at vi gjør ikke ting fort nok.18
Isen på Grønland og Antarktis smelter
Mens den massive isen på Grønland og Antarktis fortsetter å smelte, stiger havnivået katastrofalt og sterkere stormer er forventet at kommer. Hvis hele Vest Antarktis smelter, vil havnivået i gjennomsnitt globalt sett stige minst 3.3-3.5 meter,19 og det vil berøre 3.2 milliarder mennesker – det er halve verdens befolkning – som bor innenfor en rekkevidde av 260 km fra kystlinjen.
De amerikanske forskerne fra the National Snow and Ice Data Center, sier nå at hvis alt smelter på Antarktis, så vil havnivået kunne stige mye mer enn forventet, og noen sier opptil 70 meter, som betyr mer død til alt som lever på Jorden.20
Synkende land og klimaflyktninger
Det stigende havnivået gjør at øyer synker mens vi snakker, Tuvalu, Tonga og noen og førti andre øynasjoner må planlegge hele landets utvandring.
En rapport fra International Organization for Migration sa at det sannsynligvis vil bli 200 millioner, eller til og med opptil en milliard mennesker som vil bli klimaflyktninger innen 2050, eller i vår levetid. 21 Dette er mennesker som må forlate øyene eller hjemmene sine langs kysten pga stigende havnivå, eller at permafrost smelter som gjør at hele samfunn eller nasjoner synker og kollapser.22 (Vennligst se tillegg 1 for data om stigende havnivå og dets verdensomspennende effekter)
Metanhydrat: en tikkende bombe
En annen arktisk endring er opptiningen av permafrost, det er normalt et frossent lag med jord som inneholder lagre av metan (metanhydrat) Opptiningen av dette laget de siste årene har gjort at metan frigjøres, med de atmosfæriske nivåene som har økt drastisk siden 2004.23
Ytterligere global oppvarming over 2 0 C kan forårsake at milliarder av tonn mer metan (hydrat fra bunnen av havet) frigjøres ut i atmosfæren, som vil føre til masseutryddelse av liv på denne planeten.
“En temperaturøkning på bare noen få grader vil få disse gassene
til å fordampe og ”hoppe” opp i atmosfæren, som igjen vil øke
temperaturen, som igjen vil frigjøre enda mer metan som varmer
opp Jorden og havet enda mer, osv. Det ligger 400 giga tonn metan
innkapslet i den frosne arktiske tundra – nok til å starte en
kjedereaksjon… Når den først er trigget, vil denne syklusen kunne
resultere i en galopperende global oppvarming.” 24
—Geologist John Atcheson
Det er ikke bare det stigende havnivået vi bekymrer oss over; det er gassen, hydrogensulfid, metan og all annen type gass i havet.25 Og det vil også smelte mer is hvis metan frigjøres fra permafrosten, osv, og fra havet også, og fra buskapsindustrien. Legg det sammen, og det vil bli værende i atmosfæren i lang tid.
På det tidspunktet vil det ikke være noen vei tilbake; ingen forandringer kan gjøres lenger. Det er ingenting som kan hjelpe på det tidspunktet. Og det er mulig at ingen overlever, i hvert fall veldig få.
Når planeten er ødelagt, vil den ligne på Mars, ubeboelig. Og det vil ta millioner av år, noen ganger hundrevis av millioner av år før en planet blir restituert igjen, hvis den noensinne kan restitueres.
Jo fortere vi forandrer oss, jo bedre, og da kan vi stoppe klimaendringene. Og vi kan gjenoppbygge planeten veldig fort, på et øyeblikk. Men hvis vi ikke gjør det, da vil planeten også ødelegges veldig fort, på et øyeblikk.
Smeltede isbreer og lite vann
Effekten av smeltede isbreer
Det meste av planetens is vil være borte innen få tiår, og det setter overlevelsen til mer enn to milliarder mennesker på spill. En milliard av disse menneskene vil lide under effekten av at isen i Himalaya smelter, som til nå har skjedd mye fortere enn ellers i verden, hvor to tredjedeler av regionens mer enn 18000 isbreer forsvinner.26
Den innledende effekten av at is smelter, er destruktive flommer og jordskred. Etter hvert som smeltingen fortsetter, så vil det bli redusert nedbør, ødeleggende tørke og vannmangel.27
Den alvorlige tilstanden til verdens isbreer
I staten Montana, (USA), forventes det nå at den berømte isbreen i Glacier National Park vil forsvinne innen et tiår.28 Colorado River (som er avhengig av pakkis), som forsyner syv stater i Vesten med vann, kommer til å tørke inn.29
Peru huser 70 % av alle isbreene i Andes, som forsyner landets folk med både vann og hydroelektrisk kraft. Det er forventet at alt dette forsvinner innen 2015.30 Avtagende vannforsyninger har forårsaket økende spenning og konflikter fordi mange mennesker, inkludert uheldige bønder, ikke har nok vann og kjemper for sin del.
(Vennligst se vedlegg 2 for mer informasjon om isbresmelting.)
Overfiske, døde soner og forsuring av havet
The US-based Pew Commission fant ut at overfiske er den største trusselen mot det marine økosystemet, fulgt av overflatevann fra jordbruket, inkludert dyregjødsel og kunstgjødsel brukt i dyrefor.31
Klimaendringene skaper områder i havet kjent som døde soner, som nå teller 400. Disse døde sonene kommer av overflatevann fra kunstgjødsel, som bidrar til mangelen på oksygen som er helt nødvendig for å opprettholde liv.32
Vann som er forurenset med rødt tidevann som forårsaker døde
soner ved Copacabana, Rio de Janeiro, Brasil.
Forskere antar at over 90 % av havets store fisker har forsvunnet i løpet av de siste 50 årene grunnet overfiske.33 De advarer mot at med den nåværende fiskekvoten vil det bli en global kollaps av alle slag som blir fisket innen 2050, og de sier at det er nødvendig med øyeblikkelige gjenopprettende tiltak.34
Mangelen på visse typer fisk har bidratt til høyere surhetsgrad i havet, som igjen vil virke inn på havets kapasitet til å absorbere CO2.
Hvalene og delfinene vil bli drevet vekk fra havet hvis forholdene blir verre; det kveler dem. Innimellom dør de hundrevis av gangen på stranden, fordi de ikke tåler de giftige forholdene i vannet lenger.35
Ekstreme værforhold
I de siste tiårene har vi minst to ganger årlig sett den varmeste gjennomsnittstemperaturen som noen gang er målt i denne planetens historie. I 2003 traff en rekordvarm hetebølge Europa, og krevde ti tusenvis av liv. Varmebølger forårsaket også den verste skogbrannen i Australias historie.36
Staten Puebla (i Mexico) har hatt økende skogbranner i løpet av de siste få årene; nedbøren har minket med 200 liter pr. kvadratmeter; det har vært en økning i den årlige gjennomsnittstemperaturen til 17.5 o C. Vintertemperaturene er også over det normale.
I løpet av de seks siste årene har Peru hatt minst tre ekstreme temperaturhendelser og flom som har påvirket mer enn 500.000 mennesker. Bare i løpet av 30 år har flommer økt med mer enn 60 %, og jordras har økt med 400 %.37 Perus president, Garcia, erklærte unntakstilstand i 2009 p.g.a. klimaendringsrelaterte hendelser, ekstrem kulde og frost sør i Andes som tok livet av nesten 250 barn, og mange andre ble syke.38
(Vennligst se tillegg 3 for oppdatert informasjon om ekstreme globale værforhold.)
Klima kan ikke kun defineres så enkelt som gjennomsnittelig
temperatur og nedbør, men også ved typen frekvens og intensitet
av været. Menneskeskapte klimaendring har mulighet til å forandre
utbredelsen og alvorlighetsgraden av ekstremer som hetebølger,
kuldebølger, stormer, flommer og tørke.39
—The United States Environmental Protection Agency
Økende frekvens av naturkatastrofer
Tørke, ørkenutbredelse og skogbranner
I følge USA, så er ørkenutbredelse ofte et resultat av for mye trefelling, og skader som kommer av aktiviteter som dyrebeite, påvirker velværet til mer enn 1.2 milliarder mennesker i mer enn 100 land. 40
Dyrebare vannreserver tørker også inn, slik som akviferer under de store byene Bejiing, Dehli, Bangkok og dusinvis av andre regioner som Midtvesten i USA, mens elvene Ganges, Jordan, Nilen og Yangtze har blitt redusert til en liten pipling det meste av året.
Under Kinas verste tørke på fem tiår (2009) gikk vitale avlinger tapt i minst 12 nordlige provinser. Det kostet nasjonen milliarder av amerikanske dollar i nødhjelp til bøndene som hadde tap.41
I Nepal og Australia i 2009, var det adskillelige skogbranner som ble intensifiert av tørke.42 I Afrika har folk i Somalia, Etiopia og Sudan, bare for å nevne noen få land, blitt invalidisert av tørke.
Forskere sier at Vesten i USA står foran en ødeleggende tørkekrise ettersom snø fra fjellene avgir store vannreserver.
(Se vedlegg 4 for informasjon om enorm global tørke- og skogbrannkatastrofe.)
Økende frekvens av stormer og flom
Intensiteten og varigheten av disse orkanene og tropiske stormene har man sett øke med 100 % i løpet av de 30 siste årene. Forskere ved Midwestern United States (MIT) i USA sier at dette sannsynlig er p.g.a. klimarelatert økning i havtemperaturen.
I følge forskere ved Georgia Institute of Technology i USA, har antallet av de mest destruktive orkanene i kategori 4 og 5 blitt fordoblet i løpet av de siste 35 årene. Kategori 5 stormer fører til det høyeste nivået av ødeleggelse i store byer. Deres intensitet og varighet har også økt med 75 % siden 1970 årene.
En av de stormene, hvis effekt fortsatt kan ses og føles, var orkanen Katrina i 2005, som særlig ødela områder av New Orleans, med mennesker som fortsatt gjenoppbygger sine hjem og sine liv den dag i dag.
US National Oceanic and Atmospheric Administration sa at for første gang i 2008 så traff seks fortløpende tropiske sykloner fastland i USA.
Nordsjøen og det Indiske Hav er de to områdene med de sterkeste orkantrendene.
(Se tillegg 5 for informasjon om enorme globale flomkatastrofer.)
Supreme Master Ching Hai International Associations
nødsarbeid i Pakistan, 2010
Supreme Master Ching Hai International Associations
nødsarbeid i Haiti, 2010
Jordskjelv
Forskere har oppdaget at jordskjelv er knyttet til global oppvarming fordi ettersom isen smelter på polene og under Grønland, så vil muligens trykkskifter på Jordens plater trigge bevegelser som kan forårsake jordskjelv.
En av de mest tragiske katastrofene i vår tid var tsunamien som rammet Indonesia i 2004, og som førte med seg mye sorg for det indonesiske folket og for mennesker over hele verden.
(Se vedlegg 6 for oppdatert informasjon om globale jordskjelvkatastrofer.)
Insektinvasjon
I USA har nesten 4 millioner mål med furuskog gått tapt i Rocky Mountain p.g.a. billeinvasjon grunnet global oppvarming. Lignende situasjoner er det også i Canada.
Avskoging
Regnskogen er vår planets lunge. Ettersom trær blir felt og plantene
blir mer utsatte og tørre, vil de til og med avgi karbondioksid istedenfor
å absorbere det. Dette er en annen fare som angriper oss.
I Brasil har 90 % av det avskogede området siden 1970 gått med til å skaffe beiteplass til buskap eller til fòr.43 Frodige skoger blir forvandlet til ufruktbar mark på størrelse med 36 fotballbaner pr. minutt, de blir ødelagt nå mens vi snakker.44
Og i sydlige deler av Mexico har tropiske skoger, som en gang dekket nesten halve staten Tabasco, blitt redusert til mindre enn 10 % av sin opprinnelige størrelse. På samme tid har beiteområdene for buskap økt til 60 % av statens totale areal.45
I land som Argentina og Paraguay blir flere og flere skoger felt for buskap og soyaavlinger. Argentina har mistet 70 % av sin opprinnelige skog.46
Indonesia har verdens tredje største regnskog, bare etter Amazonas og Kongo. Regnskogen deres forsvinner med en alarmerende hastighet på størrelse med en fotballbane pr. minutt. USA sier at 98 % av hele skogen kan være borte om bare 15 år. 47
Regnskogen i Amazonas alene inneholder mer karbondioksid enn det mennesker skaper av drivgass på 10 år. Samt at når vi brenner skogene, så frigjør vi sort karbon, sotpartikler, som inneholder 680 ganger mer varme enn samme mengde CO2. 48
Tap av biologisk mangfold
Ledende økologer sier at nedgangen i dyrelivet med tanke på utryddelse av arter, går så fort at det finnes ikke noe å sammenligne med i vår moderne tid. Forskere sier også nå at Jordens 16.000 truede arter vil kanskje bli utryddet 100 ganger fortere enn man har trodd.
Den eminente biologen ved Harvard, Edward O Wilson, og andre
forskere antar at den egentlige hastigheten på utryddelse er 1000 til
10.000 ganger større enn bakgrunnshastigheten. Mellom 2.7 og
270 arter utryddes hver dag.49
—Julia Whitty
20 til 40 % av ulike arter organismer på Jorden vil sannsynligvis
utryddes i løpet av dette århundret grunnet global oppvarming
alene, selv uten andre faktorer som spiller inn.50
—The Intergovernmental Panel on Climate Change
Vannmangel
Minkende vannreserver har forårsaket en økende spenning og til og med konflikter, ettersom mange mennesker, inkludert uheldige bønder, ikke har nok vann, eller som strever for sin andel.Det er ti tusenvis av elver og innsjøer som dør verden over. Mennesker dør av tørke. Folk forlater landsbyene og hjembyene sine fordi de ikke har mer vann å drikke.51
En milliard mennesker har ikke tilgang til rent, trygt vann. Og 1.8 millioner barn dør hvert år av sykdom fordi de har drukket forurenset vann.52
Matmangel
USA annonserte at i 2009 så verden det høyeste antall av mennesker som sultet i løpet av fire tiår. Det er 1.02 milliarder mennesker som ikke har nok mat i denne verden.53
I Peru, grunnet den usedvanlige voldsomme varmen og tørken over de siste 12 årene, har 140.000 hektar med poteter og mais blitt ødelagt – den samme mengde mat som kunne mettet 11 millioner mennesker.
I Zimbabwe, Somalia, Mauritius, Mozambique og Sudan – bare for å nevne noen få – opplever de nå forverret tørke som gjør det vanskelig for avlingene, derfor blir det matmangel og prisøkning.
I tillegg til dette fører ørkenutbredelsen og avskogingen til at mer land ødelegges. Økende temperaturer betyr uregelmessig regn – enten for lite eller for mye – så vi har rasende flommer som drukner avlingene og voldsomme skogbranner.
Disse følgene av klimaendringer øker matusikkerheten og matkrisen.
(Se tillegg 7 for data om klimaendringer og verdens matmangel)
Menneskets helse
Mennesker lider grunnet klimaendringene
I følge en sveitsisk basert undersøkelse er klimaendringene allerede ansvarlig for omtrent 315.000 dødsfall i året, og med enda 325 millioner mennesker som blir alvorlig påvirket av det.54 Dette kommer i tillegg til det økonomiske tapet på 691 milliarder kroner årlig.55 De hardest rammede er utviklingsnasjoner i Afrika, sammen med truede områder i Sør Asia og små øynasjoner.
Ytterligere så er 99 % av dødsfallene grunnet naturkatastrofer i Asia.
Sykdommer som spres av insekter
Mygg som forårsaker denguefeber har blitt sett for første gang i Peru, fordi de nå sprer seg til andre områder grunnet klimaendringene.56 Det er også en økende fare for sykdommer som malaria, fordi myggen sprer seg til høyere strøk. USA er redd for at hundrevis av millioner mennesker i Afrika er i faresonen.57
(Se tillegg 8 for et utdrag fra Six Degrees: Our future on a Hotter Planet av Markus Lynus.)
